Illustrasjons foto Colourbox.com

Spiste bare grøt og smertestillende og lurte på hvorfor han alltid hadde vondt

MAT MOT SMERTE: - For at smertedempende systemer skal fungere optimalt, trenger det visse stoffer som vanligvis kommer fra kosten, sier overlege Rae Frances Bell.
Hun er seksjonsoverlege ved Smerteklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Publisert 3.8.15
for Norsk Ukeblad

Aktivitet, søvn og kost er tre grunnpilarer i behandling av langvarig smerte, sier Rae Frances Bell til Norsk Ukeblad.

Vitaminer er viktig

- Det handler om nervesystemets evne til å øke og dempe smerter. For at smertedempende systemer skal fungere optimalt, trenger det visse stoffer som vanligvis kommer fra kosten, sier Bell. I denne sammenheng er vitaminer viktig.
Mange pasienter med diffuse muskel- og skjelettsmerter har lave D-vitaminverdier.
- Det skyldes at vi har sluttet å ta tran, og det er uheldig ettersom vi bor i et land med lite sol. C-vitaminmangel er heller ikke helt uvanlig i vår moderne tid, og det overrasker oss. Det skyldes dels alle de rare diettene folk går på, noen ganger spiseforstyrrelser, og noen ganger rett og slett uvitenhet, sier overlegen.

Lite bearbeidet mat

- Veldig mye av hverdagskosten består dessverre av betennelsesfremmende matvarer, sier Linn Hansen.
Hun er ernæringsfysiolog og eier av Sprudlende Sunn, og behandler pasienter med mange ulike smerteproblemer.
- Sats på fettstoffer av høy kvalitet, og kutt ned på kornforbruket. Da har du gjort mye for å minske smertene dine. Uansett hva du skal spise, tenk at det skal være så lite bearbeidet som mulig, råder Hansen.

Mange smertepasienter spør om de bør følge en spesiell diett;

Middelhavsdiett, steinalderdietten eller GI-dietten.

Svaret fra doktor Rae Frances Bell er «nei».
- Det finnes ikke en spesiell diett som smertepasienter må følge. Spis balansert, variert og spis rikelig med frukt, grønnsaker og bær. Spis fisk som pålegg og til middag et par ganger i uken.

Reduser brus, chips og farsemat,
bruk oliven- og rapsolje.
Da har du lagt til rette for at kroppens egne smertedempende mekanismer skal fungere, sier Bell.



















Alt starter i magen


- For å spise seg til mindre smerter, er det viktig å ha orden på magen. Der er det mange flotte bakterier som, når de fungerer i harmoni med hverandre, jobber i et perfekt samspill for å utnytte alle næringsstoffene vi tilfører, sier Nevland.
Hun forklarer at hvis det er ubalanse i tarmene, fungerer ikke systemet optimalt, og at det kan føre til andre ubalanser i kroppen. Magen må på plass før kroppen begynner å ta seg av andre ting også.
- Fibromyalgipasienter har uten tvil veldig mye å hente på en bevisstgjøring her, sier Nevland.

De aller fleste blir bedre

- Mange oppnår reduksjon av smerte når de legger om og optimaliserer kostholdet. Jeg har sett at noen ganske få er blitt helt smertefrie ved kostholdsomlegging, men de aller fleste blir mye bedre. Og har du mindre smerter, øker ofte livskvaliteten, sier Kirsti Nevland, naturopat og ernæringsterapeut ved Balderklinikken i Oslo.
Det er sjelden hun får tilbakemeldinger om at kostomlegging overhodet ikke har hjulpet.
- Og dette er helt uavhengig av diagnose, sier Nevland.
Overlege Bell påpeker at det faktum at vi er vanedyr, og at vi nå har tilgang på alle matvarer hele året, kan utgjøre et helseproblem.
- For vår foreldregenerasjon var det annerledes: De fikk naturlig årstidsvariasjoner, og dermed et naturlig kosthold. Noen spiser det samme hver dag, med lite variasjon. Noen spiser aldri frokost. Vi kan fråtse i det samme til frokost og middag hver eneste dag året rundt hvis vi vil. Og noen gjør det, sier hun.

Flere måltider


- Hvor mange måltider du spiser i løpet av en dag, kan ha mye å si for smerte, særlig spenningshodepine. Den kan utløses eller forverres hvis du spiser sjelden eller uregelmessig. Ett eller to måltider om dagen er altfor lite, da er det ikke rart om du har vondt, sier doktor Rae Frances Bell. Vi råder våre pasienter til å spise tre hovedmåltider og to lette mellommåltider om dagen.

- Mange hevder at de ikke er sultne om morgenen og derfor ikke spiser frokost. Men det er snakk om vane; spis frokost, råder doktor Bell.


Mat som påvirker smertestillende medisiner


Vær klar over at enkelte matvarer påvirker effekten av smertestillende preparater.
Blant dem er noen typer appelsinjuice. Et glass appelsinjuice i ny og ne, skader ikke. Men fem glass om dagen; da bør du tenke deg om hvis du går på sterke smertestillende. Noen juicer kan nemlig inneholde enzymer som bryter ned de enzymene som allerede er i tarmen, som har i oppgave å bryte ned det smertestillende virkestoffet. Dermed får du økt effekt. Det gjelder også grapefrukt. - Men det er komplisert og sammensatt, sier Bell.
Hun råder derfor pasienter som går på sterke smertestillende medikamenter til å snakke med legen sin om kostholdet. Spiser du fettrik mat, kan det hende du ikke får tilstrekkelig opptak av de smertestillende preparatene.

Her er maten du bør spise for å redusere smertene i kroppen din:


Bær mot smerte, Fråts i bær!
Olivenolje mot smerte, Få i deg sunne fettsyrer
Kaffe mot smerter, Kaffe i passe mengder
Velg meierismør mot smerte, Velg meierismør
Reduser svinekjøtt for mindre smerte, Vær forsiktig med svinekjøtt
Dropp sjokoladen for mindre smerter, Kos uten brus og sjokolade
Brød kan gi smerter i magen, Kutt ned på brødmaten
Økologiske grønnsaker hjelper mot smerte, Grønnsaker til ethvert måltid
Urter kan hjelpe mot smerter. - Urter er en av våre aller beste antioksidantkilder, selv om de utgjør en liten del av kostholdet. Gurkemeie og ingefær går direkte inn og demper betennelser. Hvitløk, likeså. Gurkemeie må alltid brukes sammen med pepper for at den skal tas opp i kroppen, sier naturopat og ernæringsterapeut ved Balderklinikken i Oslo, Kirsti Nevland.

Kontaktinformasjon
Telefon: (+47) 46 77 06 68
Telefontid:
Man - Fre: kl. 10 - 15

Epost: post@kroniskesmerter.no

Postadresse:
Postadr.:
Postboks 157 Sentrum
5804 Bergen
Merk "Sentralstyret"

Norsk Tipping
Registrer FKS som grasrotmottaker

FKS Østfold
998 878 322

FKS Oslo og Omegn
983 983 219

FKS Sør-Rogaland
984 228 813

FKS Haugesund og Omegn
979 698 690

FKS Bergen og Omegn
983 543 553

FKS Møre og Romsdal
911 618 966

FKS Telemark
917 510 040

FKS Vestfold
814 982 122

FKS Trondheim
917 748 713

FKS Tromsø og omegn
914 716 187

FKS Kristiansand og omegn
985 581 428


Takk for hjelpen!
Nyttige lenker







Tips en venn

Samarbeidspartnere